Båtadvokaten

Blogg, artikler og innspill om Båtjuss, båtfolkets virkelighet og båtlivets viderverdigheter.

Søk i artikler


Follow Tangedal on Twitter

XML Feeds

powered by b2evolution free blog software

September 2017
Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn
 << <   > >>
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30  

Registrere bruktbåt i skipsregisteret

Når en båt er registrert i skipsregisteret, vil eierforholdet og heftelser i den fremgå av registeret. Det fungerer omtrent på samme måte som tinglysning vedrørende fast eiendom, og gir både eier og panthaver trygghet for sine respektive rettighetsposisjoner. Begge vil ha rettsvern overfor f.eks. tidligere eiers kreditorer. Den positive side ved dette er åpenbar – og den negative fikk alle demonstrert i etterspillet etter konkursene i Johs Lunde-systemet for få år siden.

For å få en bruktbåt inn i registeret, kreves det betydelig med dokumentasjon for å godtgjøre at den som registrerer båten, også er rette eier av den. Det vil alltid kreves dokumentasjon for eierforhold, eventuelt sletteattest fra fremmed stats skipsregister, CE-samsvarserklæring, måledata mv. For dokumenter utstedt i utlandet kreves det som regel at dokumentasjonen er offisielt bekreftet av notarius publicus. Videre må også notariseringen «legaliseres ved apostille» dvs. bekreftes av offisiell myndighet i det aktuelle landet.

Det er bare dersom man kan legge frem originaldokumenter med korrekte bekreftelser like tilbake til og inklusive byggesertifikat fra båtbyggeren, at man uten videre får registrert båten i registeret. At hele denne dokumentrekken foreligger for bruktbåter, er en sjeldenhet så snart båten er noen år gammel eller har skiftet eier noen ganger. Som regel er det umulig å få fremskaffet nye dokumenter eller bekreftelser fra utlandet. Eieren som vil registrere båten må da følge en av sjølovens to alternative fremgangsmåter – rettslige prosesser – for å få eierskapet godtgjort slik at han får registerhjemmel til båten i registeret.

Det er to alternative prosesser:

-- Dersom det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for eierforhold tilbake til byggeverftet eller minst ti år bakover i tid, kan registerhjemmel oppnås ved kunngjøring som skipsregisteret foretar. Hvis ikke noen andre melder seg og hevder å være eier, får eieren registerhjemmel.

-- Alternativet er en rettslig prosess for domstolene, der det søkes dom for eierforholdet. En slik dom har virkning overfor alle og enhver. I en slik sak må eierforholdet godtgjøres, i tillegg til at det må godtgjøres at registerhjemmel ikke kan oppnås på annen måte. Domstolen kunngjør en oppfordring til eventuelle andre om å melde seg, og om ingen gjør det, avsies det dom for eierforholdet. Eieren får da registerhjemmel til båten.

Hvis man kjøper bruktbåt som man ønsker å få registrert eller hvis man vurderer det som en mulighet man kanskje vil benytte senere, f.eks. ved eget salg en gang i fremtiden, er det fornuftig å påse at man får med alle dokumenter som skal til allerede når man kjøper båt. Etterpå er det som regel for sent.

Hvis ikke alle nødvendige dokumenter foreligger når kjøp avtales, vil det være smart å avtalefeste at selgeren skal fremskaffe alle dokumenter i korrekt bekreftet stand. Det er også lurt å avtale at selgeren eventuelt skal bære kostnadene med å følge en av de rettslige prosessene for å få registerhjemmel, hvis ikke selgeren klarer å skaffe alle dokumentene. Normal kostnad til advokatbistand, rettsgebyr mv. for å få ordnet med registerhjemmel havner gjerne i området kr 20–25 000, så det kan være litt å spare med å flytte denne byrden over på selgeren.

Det er våre advokater båtfolket går til når det behøves hjelp med å få registrert fritidsbåter. For KNBF-medlemmer omfatter medlemsfordelen juridisk rådgivning også rådgivning om kjøp/avtalevilkår og registrering i skipsregisteret. Det finnes ingen dumme spørsmål om disse temaene, og det er lurt å spørre seg for i tide!

Permalink 11.09.17 23:05:13 , by admin E-post , 5681 visninger, Bakgrunn/generelt, Dokumenter,

Kjøpe drømmebåten i 2017?

Vi er nå for lengst inne i tiden hvor båtkjøp foretas nærmest som en panikkhandling for å komme på sjøen i sommervarmen. Her er noen påminnelser om utvalgte problemstillinger som ofte dukker opp:

  • Ved kjøp fra forhandler eller importør skader det ikke å undersøke kredittverdighet før man betaler forskudd. Selv om brosjyrene glinser og selgerne smiler, kan fasader skjule så mangt. Husk at en forskuddsbetaling vanligvis ikke er annet enn en usikret kredittytelse fra deg til selgeren.
  • Reklamasjonsretten varer i fem år, men gjør selgeren det? Det hjelper lite å ha reklamasjonsrett hvis forhandleren bukker under eller forsvinner av andre grunner etter kort tid. Selv om det ikke er lett å forutse fremtidige mulige problemer i denne retning, er det smart å ha tanken i bakhodet.
  • Kjøp av båt som forhandleren skal importere og der pris er avtalt i eller skal justeres mot fremmed valuta, kan føre til ubehagelige overraskelser. Særlig med enkelte kontraktsvilkår som forsøker å legge opp til valutajustering på hele prisen selv om betydelige deler er betalt forskuddsvis. Det er best å avtale en fast pris i kroner, nest best å kreve at forhandler/importør valutasikrer kjøpet, og ikke heldig å sitte som kjøper med risikoen for valutasvingninger.
  • Nye tider bringer nye folk til båtlivet og for manges vedkommende blir møtet med båtlivets herligheter en studie med bratt læringskurve. Hvis man er uerfaren kjøper er det smart å søke råd, og – ikke minst – erkjenne at man har lite kunnskap. Facebook og nettfora er ikke verdiløse som kunnskapskilde men det er ingenting bedre enn å hjelpes direkte av erfarne båtfolk. Prøv det!
  • Øynene som ser er alltid forskjellige. Og det er ikke lett å «finne fem feil» når man ser på båt – man er jo ute etter å virkeliggjøre drømmen, og da er det lett for at man ser det positive uten å oppfatte faresignalene. Om ikke det er lett å sette seg i riktig kritisk modus, vær i alle fall oppmerksom på denne feilkilden. Husk også at selgeren ikke er synsk – han ser noe helt annet enn kjøperen gjør.
  • Så godt som alle bruktkjøp mellom private er «som den er»-kjøp. Dette er forutsigelig og greit, men vær oppmerksom på hva det betyr – generelt sett at det skal en god del til før det foreligger mangel (annet enn ved uriktige opplysninger).
  • Vær særlig obs på de forholdsvis sjeldne tilfeller av kjøp «uten reklamasjonsrett». Dette kan være en stygg felle for både kjøper og selger. Realiteten i et slikt kjøp er at en eventuell tvist blir «dobbel» og dobbelt så dyr – vilkåret om ingen reklamasjonsrett må kjennes ugyldig, ellers har man ingen rett, og først deretter kan påklagete forhold mangelsbedømmes. Med mindre man har både juridisk og båtsakkyndig bistand ved kjøpet, fraråder vi bruk av slikt vilkår.
  • I utlandskjøp direkte fra utenlandsk selger eller megler betyr «as is» virkelig «som den er» – man er helt på egne ben. Husk å ta dette i betraktning – det er ingen å klage til dersom det oppstår noe som lokalt i Norge ville blitt bedømt som mangel.
  • Ved kjøp av ny eller brukt båt fra utlandet kan det være fornuftig å betinge seg et fullt sett dokumenter som viser eierrekkefølgen tilbake til byggeverftet. Da vil man ha muligheter til å få båten registrert i Skipsregisteret, også der man ikke har perfekte, notarialbekreftete dokumenter i ubrutt rekke.
  • CE-merking er et tema som gir opphav til mange misforståelser og tvister. Når man kjøper brukt, er det viktig å forstå at CE-merking ikke i seg selv betyr at båten tilfredsstiller alle krav som ligger til grunn for CE-merkingen. Det er ved innførsel til eller salg til første forbruker at CE-samsvar skal foreligge, ikke i hele båtens levetid.
  • Reklamasjoner må fremsettes i tide – oppdages det feil, må selgeren få beskjed innen rimelig tid, ellers mister man sin rett. Dette er et klassisk tema – mange misliker å «stå på sin rett» og bruker for lang tid på å bestemme seg for å klage til sin selger. Å reklamere er ikke noe å kvie seg for, det kan gjøres både skånsomt og høflig.

Og som alltid – søk gode råd i tide. Vårt team av advokater med båtkunnskap ståralltid til rådighet. Og med en time gratis bistand til KNBF-medlemmer.

Dette er en utvalgt samling med linker til artikkelen ovenfor:

Betale ny båt på forskudd

Beskyttelse mot konkurs hos yrkesselger

Erfarne båtfolk: Baatplassen.no

Øynene som ser -- kan kjøper reklamere når skader var synlig?

Kjøpe «som den er»

Kjøpe båt fra utlandet

Viderverdigheter med CE-merking

Reklamasjonsfrister

Gratis-timen for KNBF-medlemmer

Tips til tryggere båtkjøp

Artikkelen er tidligere publisert i Båtens Verden.

Permalink 31.05.17 13:27:28 , by admin E-post , 7579 visninger, Kjøpsrett, Bakgrunn/generelt, Båtens Verden,

Båtadvokaten i medias søkelys

Det er interessant -- og litt artig -- for Båtadvokaten å bli gjort til gjenstand for oppmerksomhet i forskjellige medier. Jeg velger å tolke det som anerkjennelse for flere tiårs innsats for båtfolket og som regel ganske gode resultater.


Båtadvokaten og advokatfullmektig Sophie J. Alvestad diskuterer båtbygging (Foto: Båtens Verden)

 

Permalink 09.09.16 21:39:31 , by admin E-post , 13880 visninger, KNBF-saker, Bakgrunn/generelt, Båtens Verden,

Viderverdigheter med CE-merking

Alle båter som «settes i markedet» etter 16.06.1998 skal være i samsvar med de krav som følger av fritidsbåtdirektivet/ fritidsbåtforskriften. Detaljkrav er fastsatt i såkalte «harmoniserte standarder» der tekniske krav er opplistet og forklart. Dette samsvaret – den tekniske tilstanden – omtales gjerne som «CE-merking» siden samsvar med kravene skal «legitimeres» ved at et CE-skilt settes på båten.

Mange tror at CE-merking er noe båten skal ha gjennom hele sin levetid – altså at det samsvar båten skulle ha da den først gang ble «satt i markedet», er et krav til tilstand også ved senere salg. Dette er imidlertid feil, og var ikke meningen med direktivet/forskriften.

Les mer »

Permalink 16.07.16 23:57:37 , by admin E-post , 5302 visninger, Kjøpsrett, CE-merking, Båtens Verden,

Båtforening måtte til retten for å få leieavtale forlenget

Risikoen med leieavtaler

Når båtforeningen ikke selv eier sitt landareale, men i stedet leier det, er det alltid en risiko for uønsket eller uforutsigbar utvikling mht. leievilkårene. Særlig gjelder dette når avtalen skal fornyes. Båtforeningen og grunneier vil da --i motsetning til hva som er tilfelle i resten av leietiden -- ha sterkt motstridende interesser. Båtforeningen vil ønske lengst mulig fornyelse til lavest mulig pris, mens grunneieren vil ønske seg en avkastning på eiendommen som står i forhold til alternativ utnyttelse f.eks. til boligutbygging. Begge deler er selvsagt fullt forståelig, og fullt legitimt.

Risikoen som kan ramme båtforeningen vil som regel springe ut av at leieavtalen er gammel, gjerne 25-40 år, og av at den er kortfattet og sier svært lite om hva som konkret skal skje ved formyelse. Det er bare de færreste slike avtaler som har klare bestemmelser om ny leietid eller om hvordan eventuell leieøkning ved fornyelse skal fastsettes. Dette medfører at det -- hvis partene ikke blir raskt enige om vilkår for forlengelse -- kan ligge betydelig risiko for at det blir domstolene som må bestemme. Men mulighetene er også andre -- som saken vi skal omhandle her, godt illustrerer.

Les mer »

Permalink 20.05.16 18:37:41 , by admin E-post , 5625 visninger, KNBF-saker, Bakgrunn/generelt,

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ... 15 >>