Båtadvokaten

Blogg, artikler og innspill om Båtjuss, båtfolkets virkelighet og båtlivets viderverdigheter.

Søk i artikler


Follow Tangedal on Twitter

XML Feeds

powered by b2evolution free blog software

Februar 2016
Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn
 << <   > >>
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29            

Undersøkte Løsøreregisteret -- båten var likevel pantsatt

Et KNBF-medlem som er lykkelig båteier, fikk plutselig en dag en mystisk henvendelse fra Oslo Byfogdembete. Det ble bedt om svar på spørsmål som på underlig vis dreide seg om hans båt. Ved undersøkelser viste det seg at båten var beheftet med utleggspant. Men båteieren hadde undersøkt Løsøreregisteret ved kjøpet -- hvordan var dette mulig?

Forsiktig kjøper

Båteieren var mer aktsom enn de fleste, da han kjøpte båten. Ikke bare sørget han for å få kopi av selgerens egen kjøpekontrakt, men han undersøkte også Løsøreregisteret ved oppslag på selgerens fødselsnummer. I Løsøreregisteret var det ingenting registrert, og båteieren slo seg til ro med at båten da var heftefri ved overtakelsen. (Båten var ikke registrert i Skipsregisteret).

Utleggspant i båten

Det viste seg at det var heftet utleggspant på båten, for pengekrav mot selgerens ektefelle. For dette pantet var det begjært tvangssalg av båten -- uten at båteieren hadde fått noe varsel om det.

Pantet var påheftet senere enn KNBF-medlemmets kjøp, og han skulle da uansett normalt «gå klar». Imidlertid hadde det forut for hans kjøp vært registrert en arrest for å sikre det samme kravet. Derfor ville utleggspantet stå seg mot båteierens rett. Båten var i fare for å gå tapt.

Berettiget tvangssalg?

Det forelå både dom for kravet mot selgers ektefelle, og en kjennelse som opprettholdt arresten etter anke til lagmannsretten. Både tingretten og lagmannsretten hadde kommet til at båten tilhørte ektefellen og ikke selgeren, ut fra det som ble presentert for retten av bevis og argumentasjon. Resultatet av denne bedømmelsen var etter min mening «etter boken». Mellom ektefellene ville det nok være riktig resultat at ektefellen var eier. Dersom selger/ektefellen hadde hatt båten fortsatt, ville den antakelig ha blitt tvangssolgt.

kontrakt og dom

Erverv i god tro?

Normalt vil arrest og tilhørende utleggspant som er registrert i Løsøreregisteret stå seg overfor kjøper i et tilfelle som dette. Men ikke mot godtroerverv -- den aktsomt godtroende erverver går nemlig klar av tidligere eiers heftelser. Spørsmålet i saken ble da om båteieren burde ha kjent til eller forstått at ektefellen var eier helt eller delvis.

Det var argumenter for begge synsmåter. Bl.a. det at en mindre del av kontantbetalingen gikk til ektefellen, kunne bety at båteieren «burde» ha forstått hennes eierposisjon. Men en slik betaling betyr jo ikke at båten tilhørte henne. Det er også fullt tillatt for ektefeller både å ha økonomiske mellomværender og å fordele penger seg imellom, akkurat slik som de ønsker, uten at det angår andre. Domstolenes tidligere vurderinger var imidlertid av liten betydning, siden de bygget på forhold som båteieren umulig kunne kjenne til.

Vår båteier hadde kopi av kjøpekontrakt for selgerens eget kjøp av båten. Denne lød kun på selgeren, uten å nevne ektefellen som var under tvangsforfølgning. Hun var heller ikke part i kjøpekontrakten med KNBF-medlemmet. I en egen kontrakt for delbetaling med innbyttebåt, var hun heller ikke nevnt. Og noen større del av oppgjøret mottok hun heller ikke -- i hvert fall ikke direkte. Derfor var det ingen indikasjoner utad på at det kunne eksistere en annen eier i tillegg til selgeren.

Saken løst, på beste måte

Etter grundig redegjørelse fra vår side, endte saken -- heldigvis -- med at utleggspanthaveren godtok at KNBF-medlemmet hadde ervervet båten i god tro. Kravet om tvangssalg ble frafalt og saken avsluttet. KNBF-medlemmet kan dermed fortsette som lykkelig båteier, på tross av en nervepirrende opplevelse.

Hva er det å lære av dette, for andre?

For det første viser saken her at dokumentasjon for eierhistorikk kan være viktig. Når man får dokumentert hvem som var parter i forrige overdragelse, vil det sjelden være tvil mht. om det er rette eier man har med å gjøre.

For det andre viser dette tilfellet en av Løsøreregisterets svakheter, nemlig at heftelser/utleggspant i båt registreres på person. Konsekvensen, slik dette tilfellet viser, er at det interne forholdet mellom selger og ektefelle kan få betydning for om man eier sin båt eller ikke. Ikke bare ektefellens kreditorer kan reise krav, det kan selvsagt ektefellen selv også gjøre. Den praktisk enkleste løsning er å kreve at både selger og ektefelle skal være parter i handelen, eller i alle fall å få undersøkt Løsøreregisteret på begges fødselsnumre.

Selvskryt

Som litt selvskryt kan vi si at saken også viser den praktiske nytteverdi av KNBF's rådgivningstjeneste. Når det er lett og raskt å få tilgang til rådgivning og svar på spørsmål, blir det også lettere å spørre seg for -- og da kommer man som regel også best ut av det til slutt. Rådgivningen gjelder også når man forhandler om kjøp -- ofte er det på det tidspunkt det er smartest å ta kontakt.

 

 

Permalink 10.02.16 14:05:14 , by admin E-post , 590 visninger, KNBF-saker, Kjøpsrett,

Øker risikoen for svindel når markedet går ned?

Nedturen i oljebransjen kommer etter en lang nedtur i båtbransjen. De langsiktige konsekvensene av begge deler kan ikke overskues. Selv om det nettopp ble publisert gode tall for båtsalget i år, er spørsmålet: Blir det mer lureri når tidene blir dårlige?

Les mer »

Permalink 29.10.15 12:27:09 , by admin E-post , 4290 visninger, Kjøpsrett, Bakgrunn/generelt, Erstatning og forsikring,

Promille i båt -- om straffenivået

Båt og promille er et tema båtfolket ikke går lei av å diskutere. Fra snekkepilsens velsignelse via ankerdrammens vederkvegelse og like hen til fuktige festaftener i forskjellige havner, har båtfolket et forhold til alkoholen og nytelsen av den. Et forhold som på det jevne holder seg innen saklighetens grenser.

Dem som liker å bestemme over andre vil gjerne hevde at det er store problemer knyttet til promille til sjøs men de har sannsynligivs ikke rett. Sett i forhold til antall utseilte nautiske mil er uhell på grunn av moderat alkoholpåvirkning et ikke-tema. Det er ikke snekkepilsen som fører til uhell -- derimot høyere påvirkning utenfor det "lovlige" området. Likevel vaker bedreviterne i vannskorpen hele tiden og vil ha grensen ned i 0,2.

I en artikkel i Budstikka nylig fikk jeg sagt noen ord om selve straffenivået og hvorfor det er som det er. Kort fortalt -- skadepotensialet er dramatisk lavere til sjøs, og uten personskade er det ikke det store behovet for straff. Så lenge bedreviterne ikke får herje fritt, vel å merke.

 

Permalink 20.10.15 21:13:11 , by admin E-post , 795 visninger, Eksempler/rariteter,

NrK viser at vestpåbudet ikke treffer mål

NrK kritiserer politiet for unnlatt vestbruk, men glemmer selv å gjøre en elementær sjekk av reglene.

I denne artikkelen på nrk.no fremfører NrK bombastisk et retorisk spørsmål av klasse. Det vises frem et bilde av politiet om bord i en liten rød båt, uten redningsvester, og med spørsmålet «finn tre feil». Av artikkelen videre kommer det klart frem at NrK mener at politiet overtrer det lett hodeløse påbudet om bruk av redningsvest i båt av under 8 meters lengde.

FEIL.

Les mer »

Permalink 07.08.15 21:58:40 , by admin E-post , 6359 visninger, Bakgrunn/generelt, Eksempler/rariteter,

Promillestraff i lekegummibåt?

Hver gang noen snakker om gummibåter i samme setning som de nevner lovens lange arm eller straffansvar, får jeg flash-backs til historien om beredskapstroppen på vei til Utøya i overlastet, synkende gummibåt. Men i dag kom det en ny variant, som endatil har litt humor i seg.

Les mer »

Permalink 25.05.15 22:42:36 , by admin E-post , 3626 visninger, Bakgrunn/generelt, Eksempler/rariteter,

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ... 14 >>