Båtadvokaten

Blogg, artikler og innspill om Båtjuss, båtfolkets virkelighet og båtlivets viderverdigheter.

Søk i artikler


Follow Tangedal on Twitter

XML Feeds

powered by b2evolution free blog software

Januar 2018
Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn
 << <   > >>
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31        
« Konkurs i Johs. Lunde Marine GroupReklamasjon, del 1 -- reklamasjonsfrister »

Mer om reklamasjonsfrister

Reklamasjon, del 2 -- mer om frister

I alle kontraktsforhold må kjøper/bestiller klage — reklamere — over feil ved den andre parts ytelse i kontraktsforholdet, for å få det han har krav på som kompensasjon eller oppretting (retting, prisavslag, erstatning eller hevning). I en tidligere artikkel har vi skrevet om reklamasjonsfristene — nå er tiden inne for neste del av reglene om reklamasjon:

Følg opp:

Kan og bør det avtales en individuell reklamasjonsfrist?
I forbrukerkjøp kan det ikke avtales reklamasjonsfrister som er dårligere for kjøper enn det loven angir. Det samme gjelder for tjenesteytelser som faller under Håndverkertjenestelovens bestemmelser. I forbrukerforhold kan man altså bare avtale lengre frister enn loven sier.  Det er antakelig svært lite praktisk.

I vanlige kjøp — mellom private — er Kjøpsloven fullt ut fravikelig og derfor kan man avtale akkurat den reklamasjonsfrist man vil. Den eneste begrensning er at hvis avtalen dermed blir «urimelig», er det mulig at den kan settes til side eller endres (dvs. fristen forlenges)  av retten. Vi fraråder som regel avtaler om kortere absolutt frist enn lovens egen, med mindre det er godt gjennomtenkt og klart kommunisert til kjøper. Det er en alminnelig oppfatning blant folk om reklamasjonsfristens lengde og avvik er vanskelige å begrunne.  Hvis en kjøper først rammes av en sær-frist må man også regne med at fristens lengde blir tvisteskapende heller enn tvistedempende. Konsekvensen av å ha en kort individuelt avtalt frist, er jo at kjøper «må finne grunner» til å anføre at selger har opptrådt uredelig/grovt uaktsomt og da skal det mindre til før partene må møtes i retten.

Det kan derimot etter forholdene noen ganger være gode grunner til å avtale en spesialfrist som er kortere enn lovens, f. eks. fordi båten er gammel, eller fordi man vet at den er i dårlig stand, eller fordi den har skader/selges som restaureringsobjekt. I slike tilfeller er det mer tilrådelig å avtale en kortere frist og den saklige grunnen for et slikt valg vil bidra til at fristen «står seg» mot eventuell senere rimelighetssensur.

Hva med garantier?
En garanti er et rettslig bindende utsagn fra selger om at tingen har eller vil vedbli å ha en gitt egenskap eller fravær av egenskap. Sammenhengen med reglene om mangler er at forhold som strider mot garantien, vil være mangel som kan medføre hevning, prisavslag, krav på retting eller erstatning. Garantien gjelder på sine egne vilkår — slik selger/yter har oppstilt — og kan derfor ha egne reklamasjonsregler og egne beføyelser når mangel foreligger. Dette er ganske vanlig ved bruktbilkjøp hvor det gjerne er en «egenandel» av ett eller annet slag (f. eks. 50/50-garantier)

En garanti kan i forbrukerforhold aldri gi dårligere rettigheter enn loven gir, og antakelig vil det samme gjelde også i vanlige kjøp, fordi en garanti normalt oppfattes som noe ekstra og større enn den rett loven allerede gir. En garanti som innskrenker kjøpers rett er dessuten uansett ingen garanti men en fraskrivelse av ansvar.

Også vedrørende forhold som strider mot garantier må man reklamere og i mangel av bestemmelser i garantien som sier noe annet, er det den aktuelle lovs bestemmelser som angir hvordan man må reklamere.

Hva med foreldelse?
Foreldelseslovens regler gjelder ved siden av og virker helt uavhengig av reklamasjonsfristen. Den alminnelige foreldelsesfristen på tre år begynner å løpe ved levering, og foreldelse vil derfor normalt inntre på dagen tre år etter overtakelse.

Når foreldelse er inntrådt, er kjøpers/bestillers krav bortfalt og det uansett om det fortsatt løper en absolutt reklamasjonsfrist. Man kan altså komme i den noe pussige situasjon at man har rett til å reklamere, mens kravet på f. eks. prisavslag er foreldet. Foreldelsesloven har imidlertid en sær-regel for uvitenhet, som gir kjøper/bestiller en ett års tilleggsfrist som i praksis vil løpe fra det tidspunkt mangelen ble eller burde ha vært oppdaget. Men hvis man oversitter denne fristen, er kravet tapt for alltid.

Foreldelsesfristen avbrytes ved rettslige skritt dvs. innledning av rettssak for tingretten eller inngivelse av forliksklage til forliksrådet. Selger kan også erkjenne kravet «i ord eller handling» som f. eks. ved å godkjenne reklamasjonen eller forsøke å reparere. Ved slik erkjennelse løper det en ny tre års frist fra det tidspunkt.

Forskjell på reklamasjonsfrist og levetidsforventning
Det er mange som  tror at siden det er fem års absolutt reklamasjonsfrist på f. eks. en motor, så vil enhver feil som oppstår innenfor det tidsrommet være en mangel. Dette er helt feil. Reklamasjonsfristen er kun en formalregel om når man senest kan fremsette en reklamasjon. Alle andre regler om mangelsbedømmelse gjelder fullt ut, derunder at mangelen (når det ikke foreligger garanti) må ha foreligget allerede ved leveringen. Det som kompliserer bildet her er «levetidsfeil», altså hvor tingen viser seg å ha en dårligere levetid enn hva avtalen forutsetter eller hva en normal forventning til tingen (f. eks. en motor) tilsier. Dette blir tema for en fremtidig artikkel.

Videre til neste artikkel: Reklamasjon -- del 3, spesialfrister

Permalink 05.01.11 21:00:44 , by admin E-post , 4481 visninger, Kjøpsrett,