Fra 01.01.2024 trådte det i kraft fundamentale endringer i forbrukerkjøpsloven, som gjelder ved kjøp fra forhandler eller via profesjonell mellommann så som en båtmegler. En av de største omveltningene er at det nå ikke lenger er tillatt å selge «som den er» når det finner sted et forbrukerkjøp. Her skal vi se nærmere på konsekvensene av denne lovendringen. For å lese våre øvrige artikler om lovendringene, følg denne lenken til første artikkel i serien.
Det å kunne selge «som den er» ved salg via forhandler eller båtmegler, har vært utveien til å oppnå fornuftige salgsvilkår og begrenset risiko spesielt for skjulte feil. Frem til nyttår 2023/2024 ga dette noenlunde forutsigbare konsekvenser, som ikke var så fjernt fra reglene som gjelder for vanlige kjøp direkte mellom private parter. Les mer i våre artikler om «som den er»-kjøp både i forbrukerkjøp og i private kjøp.
Med de nye lovreglene blir situasjonen snudd opp-ned for alt som gjelder skjulte feil, og selgersiden får betydelig skjerpet ansvar og risiko.
Reglene om opplysningsansvar er beholdt -- selger svarer fortsatt for uriktige opplysninger, og for tilbakehold av opplysninger som «kjøper kunne regne med å få». Etter lovendringene gjelder i tillegg nå to lett atskilte «lag» av krav til tingen, hvor avvik fra disse kravene vil utgjøre mangel. Det ene laget er partenes avtale og hva den fastsetter, dvs. angitte objektive spesifikasjoner og beskrivelser. Det andre laget er et sett med bestemte tilstandskrav som kommer til anvendelse i tillegg til spesifikasjoner og beskrivelser i avtalen.
Den mest radikale endringen er at det ikke lenger er lovlig for selger å ta «generelle» forbehold hverken om tilstand eller om eventuelle skjulte feil.
«Som den er»-handel er dermed ikke lenger lovlig i forbrukerkjøp.
Hovedregelen om tingens tilstand er relativt lik til hva som gjaldt tidligere, men med noen viktige nyvinninger. Loven sier nå:
Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, funksjonalitet og andre egenskaper som følger av avtalen. Tingen skal leveres med innpakning og alt tilbehør som følger av avtalen. Det samme gjelder veiledning, herunder veiledning om installasjon, og eventuelle oppdateringer.
Kravet til «funksjonalitet» er nytt. Selv om det gjerne kunne henføres under «andre egenskaper» tidligere, legger det opp til at opplysninger og markedsføring omkring tema relatert til bruk av båten, blir et nytt område for mangelsdiskusjoner. Legg også merke til kravet til veiledning og oppdateringer. Det siste henspiller på digitale ytelser, som i praksis er synonymt med programvare.
I tillegg til det avtalen bestemmer, skal det gjelde alminnelige krav til tingens tilstand og egenskaper. Disse er ikke ulik tidligere gjeldende regler utenfor «som den er»-kjøp, men det er nå ikke lenger lovlig å ta generelle forbehold om at tingen kan ha feil som avviker fra kravene. Disse kravene er dermed obligatoriske, og er oppstilt slik:
Hvis det ikke er avtalt noe annet i samsvar med reglene i annet ledd, skal tingen
a. passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til
b. svare til den mengde og ha de egenskaper og andre funksjoner, blant annet med hensyn til holdbarhet, funksjonalitet og sikkerhet, som er vanlige for ting av samme type, og som forbrukeren med rimelighet kan forvente ved kjøp av en slik ting
c. være av samme kvalitet som og tilsvare beskrivelsen av en prøve eller modell som selgeren har gjort tilgjengelig for forbrukeren før inngåelsen av avtalen
d. leveres med relevant tilbehør, slik som innpakning, installasjonsveiledning, bruksanvisning eller annen veiledning, som forbrukeren med rimelighet kan forvente å få
e. være i samsvar med offentligrettslige krav som stilles i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov på den tid kjøpet inngås, hvis ikke forbrukeren har til hensikt å anvende tingen på en slik måte at kravet er uten betydning
Den praktiske regel for brukthandel blir bokstav b) ovenfor. Mot de prinsipper denne angir, må alle skjulte feil nå måles. Spørsmålet blir da om båten har de «egenskaper» som er vanlige for båter av samme type og som kjøperen med rimelighet kan forvente. Bedømmelsen blir stikk motsatt av tidligere gjeldende regler i «som den er»-kjøp og særlig kriteriet «vanlige» vil ventelig foranledige mange tvister. Et annet tema som er endret kraftig i kjøpers favør er at det nå kan stilles krav/forventninger også til båtens holdbarhet; noe som vil vise seg svært praktisk f.eks. ved defekter av betydning ved motor, drev og andre sentrale komponenter. Dermed får selgers plikter i bruktbåtkjøp under forbrukerkjøpslovens regime nå et preg av lovbestemt garantiansvar.
Å gjøre det ulovlig å selge «som den er» er et alvorlig inngrep i partenes avtalefrihet. Det er derfor konstruert en unntaksmulighet, men den er lite egnet og den vil vise seg arbeidskrevende om man skal få den til å fungere som en sikkerhetsventil. Unntaket er en åpning for å ta konkrete forbehold, dvs. å beskrive enkelt-egenskaper ved båten, som ikke vil stemme overens med lovens obligatoriske krav. Unntaksbestemmelsen sier at
Tingen skal også være i samsvar med kravene som følger av tredje og fjerde ledd, med mindre forbrukeren ved inngåelsen av avtalen ble spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ved tingen ville avvike fra disse kravene, og uttrykkelig og særskilt aksepterte dette avviket.
Tredje ledd er reglene i bokstav a-e ovenfor. Fjerde ledd gjelder digitale ytelser som vi kommer tilbake til i en annen artikkel.
Legg merke til at det skal svært mye til for å komme unna med et spesifikt forbehold. For det første må det gjelde en bestemt egenskap. Det kan altså ikke gjøres unntak hvor man beskriver eller omtaler båtens egenskaper eller avvik generelt. Å påpeke generelle fenomener så som at båten er brukt og at feil må forventes, er derfor utenfor unntaket og vil være uten virkning. Det må komme konkret frem at båten vil avvike fra ett eller flere av kravene, og hvordan den vil avvike vil måtte beskrives.
Endelig må alle konkrete forbehold spesielt opplyses, og kjøperen må uttrykkelig akseptere det. Til slutt er det et krav til en særskilt aksept. De tre siste elementene her betyr at det i praksis må inngås en egen og tydelig skriftlig avtale om at nærmere konkret spesifiserte egenskaper ved båten vil avvike fra de obligatoriske kravene loven oppstiller, og denne fraskrivelsen må ha en særskilt vedtakelse fra kjøpers side, altså atskilt fra den mer «generelle» underskrift på kontrakten.
Det sier seg ikke selv hva konsekvensene av lovendringen på dette punktet blir. Men det er tydelig at det vil medføre betydelig arbeid for forhandlere/meglere som omsetter på vegne av andre, med å finne frem til mulige avvik, beskrive dem på korrekt måte, og få en kjøpers aksept for dem. Bemerk også at aksepten må skje på avtaletidspunktet -- i utgangspunktet må fraskrivelsen derfor være på plass allerede ved bud/aksept og senest når kontrakt skrives. Det blir mye å passe på her, som formodentlig vil øke prisene på både mellommannstjenester og på båter som omsettes den veien. Bruk av tilstandsrapporter kan bli en mulig løsning.
For alle som kjøper båt fra forhandler eller megler blir det kan hende vanskeligere å orientere seg og ta kjøpsbeslutning, alt etter hvor omfattende «unntakskataloger» det oppstilles i de enkelte kjøpsforhandlinger. En annen og helt forutsigbar konsekvens er at antall tvister i slike handler vil øke. Slik blir det alltid når det kommer nye lovregler, som setter etablerte forutsigeligheter på skjeve.
Når det oppstår spørsmål om kjøperes eller selgeres rettigheter i handel med båt er hjelpen aldri langt unna -- Båtadvokatens team av advokater er godt forberedt på å takle alle utslag av de nye reglene. Husk at medlemmer av KNBF (direkte eller via din båtforening) får en hel times gratis og fullverdig advokatbistand om alle spørsmål omkring båtkjøp. Ta kontakt via post@baatadvokaten.no eller post@knbf.no.
Med endringene som ble innført i forbrukerkjøpsloven 1. januar 2024, ble det i tillegg til mye annet som styrker kjøpers stilling også noe lettere å heve forbrukerkjøp. Det er kommet flere presiseringer av regler om heving og om tilbakeleveringen. Bl.a. en egen bestemmelse om direkte heving uten hensyn til reglene om retting og prisavslag.
Les videre » ]]>Forbrukerkjøpsloven gjelder ved kjøp av ny eller brukt ting fra forhandler, eller ved kjøp av bruktbåt via båtmegler -- se denne artikkelen om hva som er forbrukerkjøp.
En rekke endringer i forbrukerkjøpsloven trådte i kraft den 01.01.2024, for å tilpasse loven til EUs forbrukerkjøpsdirektiv. På en rekke områder blir ansvaret for selgersiden strammet inn, dels betydelig. For kjøpersiden blir rettighetene bedre og mer presist formulert. Se våre generelle merknader i denne artikkelen. Her skal vi se på en betydelig justering i kjøpers favør: Mangel skal nå anses for å ha eksistert ved kjøpet, hvis mangelen viser seg innen to år deretter.
Les videre » ]]>Viktige endringer i forbrukerkjøpsloven trer i kraft den 01.01.2024, for å tilpasse loven til EUs forbrukerkjøpsdirektiv. På en rekke områder blir ansvaret for selgersiden strammet inn, dels betydelig. For kjøpersiden innebærer dette enda mer av «soveputer» enn tidligere. Se våre generelle merknader i denne artikkelen. Her skal vi se på en stor nyvinning: Selgers rett til å reparere mangel, er nå begrenset til ett forsøk. Pr. ting, ikke pr. mangel.
Les videre » ]]>Forbrukerkjøpsloven regulerer forholdet mellom forbrukerkjøper og yrkesselger. Loven sikter på å sikre forbrukerrettigheter i avtaleforhold der selgersiden oppfattes som den sterke part. Fra 01.01.2024 trer det i kraft betydelige endringer i loven. Selgeransvaret skjerpes i betydelig grad, og forbrukerkjøpers rettigheter gjøres mer tydelig og spesifikke. Forbrukerkjøp er høyaktuelt for båtfolket. Det omfatter alt fra kjøp av båtutstyr, tilbehør, elektronikk, påhengere og nye båter, til båter kjøpt fra privatpersoner via båtmegler eller «salg for kunde». I en kort artikkelserie fremover skal vi gå gjennom og forklare endringene, for å bidra til forståelsen av nyvinningene blant båtfolket.
Les videre » ]]>En uheldig båtkjøper vest i landet er eier av verdens dyreste Ryds 18 DC. Som følge av høy kranglevilje pådro han seg sakskostnader på kr 370 000 i saksanlegg om feil som ble rettet av selger. Dermed kostet den lille båten ham intet mindre enn kr 520 000. Saken ble avgjort av Hordaland tingrett tidligere i år. Båtadvokaten bisto selgeren av båten, som vant saken fullt ut. Her er historien -- som er interessant på flere plan:
Les videre » ]]>Å reise sak for domstolene kan være fristende for den som er overbevist om sin rett, men det kan sannelig også bli dyrt å få vite at man tok feil. Det fikk fire medlemmer av Kjerringøy Båtforening i Bodø kommune oppleve, da et søksmål om påstått rett til å selge båtplass ikke gikk deres vei i lagmannsretten. I stedet for å kunne profitere på medlemskapet, måtte de fire medlemmene ut med totalt kr 1,3 mill. i sakskostnader. Kr 442 500 av dette var full erstatning for båtforeningens kostnader og resten var utgifter til deres egen advokat.
Båtadvokaten var prosessfullmektig for båtforeningen, som er medlemsforening i KNBF.
Les videre » ]]>Det sies at en båtmann har to lykkelige dager i livet: Den dagen han kjøper sin båt, og den dag han får solgt den. Hvordan båtfruen har det i mellomtiden sier munnhellet (heldigvis) ingenting om. Hvorom allting er, nå er tiden inne for årets anskaffelser – og da er det på tide å oppdatere seg på de viktigste juridiske sidene ved kjøp og salg av båt. Her skal vi se på tre av de viktigste aspektene ved bruktbåthandel -- her gjøres det ofte dyre feil:
Les videre » ]]>