Båtjuss og båtliv

Artikkelen er opprinnelig publisert 1995, og er tidligere trykket som serie i  Båtliv og Bruktbåtbladet. Selv om artikkelen er spesielt innrettet mot kjøp og salg av brukte båter, er den selvsagt like aktuell for brukte biler eller andre brukte gjenstander.

Artikkelen er lang, men den tiden du bruker på å lese den vil neppe være bortkastet. Ta deg tiden til å lese hele!

Følg opp:

I tiden etter at artikkelen ble skrevet har rettstilsstanden omkring bruktkjøp utviklet og endret seg en del. Først ble Fritidsbåtdirektivet fra EU innført (CE-merking) (1998) og deretter kom den nye Forbrukerkjøpsloven (2002).  Selv om disse endringene kan ha betydning for den konkrete vurdering av et enkelttilfelle er forskjellene likevel av slik karakter at innholdet i artikkelen fortsatt har sin gyldighet. For det altoverveiende antall bruktkjøp vil de regler artikkelen omhandler fortsatt være avgjørende.

Innledning
Hvert år skifter et betydelig antall fritidsbåter eier. Allerede i 1994 ble det solgt ca. 2.000 bruktbåter gjennom meglere tilsluttet Norges Båtmegler-Forening (BMF), og et vesentlig høyere antall båter fikk nye eiere ved privat handel eller gjennom andre meglere.  I oktober 2010 hadde finn.no ikke mindre enn tolv tusen båter avertert for salg.

Både selger og kjøper utsetter seg ved bruktbåthandel for en betydelig risiko, alt etter båtens type, tilstand og verdi. Denne artikkelen tar sikte på å gjøre deg som kjøper eller selger bevisst på de viktigste og grunnleggende rettslige regler som gjelder ved overdragelse av bruktbåt. De reglene som omhandles her, gjelder når handelen er gjort direkte mellom private. Ved forbrukerkjøp gjelder liknende regler, men disse er betydelig mer favorable for kjøper enn det som gjennomgås nedenfor.  Les dette innlegget om hva forbrukerkjøp er.

Vanlige problemer
Mange som har kjøpt brukt båt - i hvert fall de som har kjøpt en noe eldre båt - har erfart at man i ettertid oppdager en rekke forhold som man ikke var klar over da handelen ble inngått. Båten kan ha skjulte mangler som først viser seg etter en tids bruk, eller den kan ha grunnleggende konstruksjonsmessige svakheter.  Det er ikke uten grunn at den leksikale definisjon på en fritidsbåt er "et bunnløst hull i vannet hvori man kaster alle sine penger".

Vanlige problemer er feil ved fremdriftsmaskineri - noen dropper vedlikehold av dieselmotoren, for det sies jo at den går  uansett. Kanskje bruker motoren mye olje, kanskje ryker det mye av eksosen - motoren bør muligens overhales? Der kan dukke opp problemer med kjøling - slitte vannpumper, tette eller tærete varmevekslere, morkne slanger og evigvarende lekkasjer som er vanskelige å få bukt med. På saltvannskjølte motorer kan man få tæring i motorblokken, og på ferskvannskjølte motorer kan man få tilsvarende problemer. Alle tanker kan ha lekkasjer, og mangelfull lufting av drivstoff- og septiktanker kan skape sine egne problemer. Propellhylser lekker ofte (mer enn de skal), og like gjerne lar de seg aldri tette fullstendig.

De færreste får problemer med skroget på plastbåter - da bortsett fra plastpest, som er "alle båteieres store skrekk". Men særlig på eldre båter skal man være noe på vakt - enkelte båttyper er gjerne for svakt bygget. Det samme kan gjelde halvfabrikata. På nyere båter kan det også være konstruksjonssvakheter; jeg har sett laminattykkelser ned mot 3 mm.  Trebåter er et kapittel for seg - stikkordene her er råte, pæleorm, utette skjøter mellom bordgangene og mugg og lukt man aldri blir helt kvitt

Sider: 1 · 2 · 3 · 4 · 5 · 6 · 7